Verdivurdering av selskap
En verdivurdering av selskap handler om å estimere den mest sannsynlige økonomiske verdien av en virksomhet her og nå. Målet er ikke å gjette, men å underbygge et tall med data, normalisering og fornuftige forutsetninger. Riktig metodevalg og ryddig dokumentasjon gjør at både kjøper og selger kan bruke verdien i reelle beslutninger.
Få hjelp med verdsettelse av en bedrift
Slik fungerer Finnadvokaterne.no
- Fyll ut skjemaet og fortell hva du trenger hjelp med.
- Finnadvokaterne.no finner en ekspert som passer saken din best. Tjenesten er helt kostnadsfri!
- Et passende firma kontakter deg, som regel innen 24 timer på hverdager.
Hva handler en verdivurdering av selskap om?
Verdivurdering av en bedrift er å sette en realistisk pris basert på fakta – ikke ønsketenkning. Den faktiske verdien viser seg i praksis når to parter faktisk møtes om en handel.
Verdsettelse av bedrift kan gjøres for alt fra aksjeselskaper til mindre enheter og enkeltpersonforetak. Metoden du velger, bør passe formålet.
Verdsetting av selskaper krever som regel at regnskapene normaliseres før selve beregningen. Feil tall inn gir feil verdi ut.
Vikten av å velge riktig verdsettelsesmetode
Det finnes flere anerkjente tilnærminger, og ofte kombineres de:
- Substansmetoden. Du tar utgangspunkt i justert egenkapital (eiendeler minus gjeld) verdsatt til markedsverdi, ikke bokført verdi. Enkelt, raskt og nyttig som gulvverdi – men fanger ikke vekst, immaterielle verdier eller lønnsomhet.
- Inntjeningsbasert verdsetting. Basert på historisk overskudd (ofte 2–3 år) og en resultatmultippel, gjerne med vekt på de nyeste årene. Robust når bedriften har stabil inntjening, men du må vurdere multippel, skalering og uavhengighet – og normalisere resultatet.
- DCF (diskontert kontantstrøm). Fremtidige kontantstrømmer estimeres og diskonteres til nåverdi. Teoretisk elegant, men i praksis sårbar for små feil i forutsetningene. Brukes med varsomhet, særlig for mindre virksomheter med høy usikkerhet.
- Markedsbasert verdsetting. Du sammenligner med transaksjoner i lignende selskaper eller lokale salg. Lett å forklare, men ofte mangler det nok sammenlignbare datapunkter.
- Likvidasjonsverdi. Ved avvikling beregnes “slakteverdi” etter rabatter for tvangssalg og svak omsettelighet. En form for verdivurdering av eiendeler, brukt når driften ikke skal videreføres.
Hvilken metode for verdsettelse av selskap bør jeg bruke?
Hvilken metode for verdivurdering av selskap du bør bruke, avhenger først av formålet og av hva slags bedrift det er.
- For en rask pekepinn kan du gjøre en enkel verdsettelse av bedrift: (1) substans – se på justert egenkapital (eiendeler minus gjeld), (2) avkastning – ta gjennomsnittlig resultat siste 2–3 år og multipliser med 3–5, eller (3) markedsbasert – sammenlign med nylige salg av lignende aktører lokalt. Husk at slike snarveier kun gir indikasjoner; normaliser regnskapene før du konkluderer.
- I de fleste tilfeller gir en kombinert verdsetting av selskap: substans + inntjeningsbasert multippel (med størst vekt på ferskeste år) et nøkternt anslag på markedsverdi. Dette er ofte godt egnet ved transaksjoner, tvister og bodeling.
- For verdisetting av selskap uten stabil fortjeneste fungerer substans godt. Er det en liten, lokal tjenesteyter, kan markedspraksis være nyttig.
- Skal du vurdere en vekstcase eller oppstart, kan DCF brukes, men vær konservativ i forutsetninger og bruk en risikoadekvat rente. Slik verdifastsettelse av foretak belyser investeringsverdi, som kan ligge over dagens markedsverdi. Ved rene eiendelskjøp prises bare eiendelene til markedsverdi.
- Ved avvikling beregnes likvidasjonsverdi (substans minus avviklingskostnader og rabatt).
Du må alltid normalisere før verdivurderingen!
Å normalisere regnskapene før verdivurdering er avgjørende. Selve formelen er enkel. Det som tar tid, er å finne riktige inngangsverdier. Uten justeringer speiler tallene ofte bokførte, ikke faktiske forhold og da blir konklusjonen skjev.
- Eksempel 1 (substansmetoden): En liten restaurant eier et lokale bokført til historisk kost fra 2012. Markedet har siden steget betydelig, samtidig som deler av kjøkkenutstyret er utslitt. Normalisering innebærer å oppjustere eiendommens verdi til markedsnivå og nedskrive slitt utstyr, samt rydde i lageret for ukurante råvarer.
- Eksempel 2 (inntjeningsbasert verdsetting): Eieren tar langt lavere lønn enn markedsmessig og betaler enkelte private kostnader via selskapet. For en korrekt verdsetting justeres resultatet for markedsmessig eierlønn, fjernes private kostnader og engangsposter (f.eks. forsikringsutbetalinger eller ekstraordinære støtteordninger). Først da blir verdien troverdig.
Aspekter som skiller en god verdsetting fra en dårlig
- Du normaliserer ikke regnskapene. Engangsposter, eierlønn, internposter, under-/oververdier og ikke-markedsmessige forhold må justeres.
- Urealistiske prognoser. Overdreven vekst, for lave kostnader eller feil investeringsbehov blåser opp verdien.
- Du forveksler markedsverdi og investeringsverdi. Markedsverdi er prisen to parter faktisk kan enes om i dag. Investeringsverdi er en hypotese om fremtidig potensial.
- Feil metodevalg. Tilgangstungt selskap verdsettes kun på overskudd, eller ungt, ulønnsomt selskap verdsettes bare på substans – begge deler gir skjevt resultat.
- Du vektlegger ikke resultatene riktig. Nyere år bør ofte veie tyngre enn gamle toppår.
- Du forstår ikke selskapet. Tall uten innsikt i forretningsmodell, kunder, nøkkelpersoner og risiko kan mislede.
- Du glemmer å bruke nøkkelpersonrabatt: Hvis firmaet er avhengig av innsatsen fra én eller flere nøkkelpersoner, må en nøkkelpersonrabatt trekkes fra verdivurderingen.
- Du bruker en onlinekalkulator. Standardformler uten normalisering gir nesten alltid misvisende tall.