Aksjonær
Aksjonærer er personer eller virksomheter som eier én eller flere aksjer i et selskap. Her får du en praktisk guide til rettigheter, plikter, risiko – og hvordan du tar inn eller løser ut medeiere i et norsk AS.
Få hjelp med spørsmål om aksjonærer og medeiere
Slik fungerer Finnadvokaterne.no
- Fyll ut skjemaet og fortell hva du trenger hjelp med.
- Finnadvokaterne.no finner en ekspert som passer saken din best. Tjenesten er helt kostnadsfri!
- Et passende firma kontakter deg, som regel innen 24 timer på hverdager.
Hva er en aksjonær?
En aksjonær er en eier i et aksjeselskap (AS/ASA). Det kan være en privatperson, et annet selskap (f.eks. holdingselskap) eller en organisasjon som stiftelser og kommuner. Eierskapet gir innflytelse og økonomiske rettigheter, men normalt ingen løpende arbeidsplikter.
Som aksjonær kan du møte og stemme på generalforsamlingen, som bl.a. velger styret, godkjenner årsregnskap og vedtar vedtektsendringer. Den mest håndfaste fordelen er retten til utbytte når selskapet beslutter det.
Hvordan blir man aksjonær?
Du kan bli aksjonær på tre måter:
- Kjøp aksjer fra en eksisterende eier (avtale, betaling, registrering i aksjeeierbok).
- Delta i en nyemisjon når selskapet utsteder nye aksjer (vedtak i styre/GS og registrering i Foretaksregisteret).
- Innløse opsjoner/tegneopsjoner som gir rett (ikke plikt) til å kjøpe aksjer senere.
Om du kjøper aksjer fra en eksisterende eier er det viktig å utarbeide en korrekt aksjekjøpsavtale.
Fordeler med å bli medeier i et selskap
Som medeier får du:
- Andel av verdiskapingen – både utbytte og mulig gevinst ved salg av aksjene.
- Innflytelse gjennom stemmerett på generalforsamlingen.
- Informasjons- og minoritetsvern etter aksjeloven (f.eks. innsyn og krav om saker på GS).
- Mulighet til å tjene på verdistigning – dersom selskapet vokser og blir mer lønnsomt kan du selge aksjene senere med gevinst.
For selskapsaksjonærer (holding) kan “fritaksmetoden” gi gunstig skatt på utbytte/gevinst som reinvesteres i konsernet. Som privataksjonær gjelder beskatning av utbytte/gevinst med skjermingsfradrag.
Plikter og risiko
Aksjeloven gir få løpende plikter for passive eiere. Viktigst er å følge vedtekter og eventuelle aksjonæravtaler (konkurranseforbud, medsalgsplikt m.m.) og å oppfylle betalingsforpliktelser ved emisjon.
Risiko:
- Tap av investert kapital hvis selskapet går dårlig.
- Likviditetsrisiko i unoterte selskap (kan være vanskelig å selge).
- Konsentrasjonsrisiko hvis “alle egg” legges i én investering.
- Unntaksvis personlig ansvar ved ulovlige disposisjoner hvis du opptrer på vegne av selskapet og kjenner til lovbrudd.
Ta inn aksjonærer i aksjeselskap
Å ta inn en ny aksjonær kan være en viktig milepæl for selskapet. Det kan gi både kapital, kompetanse og motivasjon, men innebærer også at du som eksisterende eier gir fra deg en del av kontrollen. Derfor bør prosessen planlegges nøye og formaliseres riktig.
Det finnes to hovedmåter å ta inn nye eiere:
- Privat aksjesalg – nåværende eiere selger hele eller deler av sin aksjepost. Dette påvirker ikke selskapets balanse, men innebærer at eksisterende eiere reduserer sin andel.
- Nyemisjon – selskapet utsteder nye aksjer som den nye investoren kjøper. Dette gir tilførsel av kapital direkte til selskapet, men vanner ut eksisterende eieres eierandel.
I noen tilfeller kan selskapet også velge å tilby opsjoner som gir ansatte eller investorer rett (men ikke plikt) til å kjøpe aksjer senere. Dette er vanlig i oppstartsbedrifter og brukes for å motivere nøkkelpersonell.
Fastsett pris og vilkår
Et sentralt spørsmål er verdien på aksjene. Her brukes ofte en kombinasjon av:
- Substansverdi (verdien av selskapets eiendeler minus gjeld).
- Avkastningsverdi (forventet fremtidig inntjening, ofte beregnet med resultatmultipler).
Avtal også eventuelle betalingsbetingelser, f.eks. kontant oppgjør eller betaling via revers. Vi anbefaler å få gjennomført en uavhengig verdivurdering av selskapet for å fastsette en korrekt verdi på bedriften.
Formelle krav
Når en ny eier skal inn må dere:
- Oppdatere aksjeeierboken med ny eier.
- Melde eventuelle endringer til Foretaksregisteret (ved emisjon).
- Sørge for at selskapet leverer korrekt aksjonærregisteroppgave til Skatteetaten.
Det anbefales å utarbeide et aksjonæravtale som regulerer forholdet mellom gamle og nye eiere, særlig i små selskaper der personlige relasjoner og felles strategi er avgjørende.
Aksjeeierbok og aksjonærregisteroppgave
Alle AS skal føre aksjeeierbok med eiere og alle hendelser (kjøp/salg, kapitalendringer, arv/gave). Opplysningene danner grunnlaget for Aksjonærregisteroppgaven som selskapet årlig sender via Altinn (frist normalt 31. januar). Mange regnskapssystemer tilbyr innebygget aksjeeierbok og innsending.
Konflikt med medeier – hvordan løse det?
Uenighet mellom aksjonærer er en av de vanligste årsakene til at små og mellomstore selskaper får problemer. Konflikten kan handle om strategi, økonomi, arbeidsfordeling eller personlige forhold. I mange tilfeller bunner den i manglende avklaringer på forhånd.
Vanlige årsaker til konflikt er:
- Uenighet om selskapets videre retning eller strategi.
- Ulik oppfatning av hvor mye utbytte som skal tas ut versus reinvestering.
- Fordeling av arbeid, roller og godtgjørelse.
- Ønske om å selge aksjer, mens de andre eierne ikke er enige.
- Personlige forhold som arv, skilsmisse eller dødsfall.
Hvordan løse konflikten?
Det finnes flere måter å håndtere en aksjonærkonflikt på:
- Se på aksjonæravtalen – et godt avtaleverk kan gi klare svar på hvordan tvister skal løses, f.eks. verdsettelse ved utkjøp eller regler for forkjøpsrett.
- Mekling og dialog – mange konflikter kan løses gjennom strukturerte forhandlinger med en ekstern rådgiver eller mekler.
- Løse ut en aksjonær – dersom samarbeidet ikke fungerer, kan utkjøp være en praktisk løsning. Da må partene bli enige om pris og finansiering (privat utkjøp eller indragning av aksjer).
- Arbeidsrettslige tiltak – dersom konflikten gjelder en ansatt medeier, kan ordinære regler for arbeidsforhold brukes parallelt.
- Juridisk prosess – som siste utvei kan tvisten bringes inn for domstolene eller løses ved voldgift hvis avtalen legger opp til det.
Forebygging er nøkkelen
Mange tvister kan unngås med en gjennomarbeidet aksjonæravtale. Avtalen bør bl.a. regulere:
- Hvordan aksjer kan overdras, og til hvilken pris.
- Hva som skjer ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs.
- Hvilke roller og arbeidsoppgaver medeierne har.
- Hvordan uenigheter skal løses (f.eks. voldgift fremfor domstol).
Å investere tid i å utarbeide en tydelig aksjonæravtale når alt er fredelig, er ofte den beste forsikringen mot ødeleggende konflikter senere.
Slik kan dere løse ut en aksjonær
To veier:
- Privat utkjøp: Øvrige eiere kjøper aksjene (kjøpekontrakt, finansiering/lån, evt. konkurranseklausul).
- Indragning (innløsning) av aksjer: Selskapet løser inn aksjene mot vederlag, forutsatt tilstrekkelig fri egenkapital og GS-vedtak. Registreres hos Foretaksregisteret.
Felles steg: bli enige om markedsverdi (nylig transaksjon eller uavhengig verdsettelse). Skatt kan variere mellom privat eier og holding (fritaksmetoden). Søk faglig bistand for struktur og dokumenter (aksjeoverdragelse, protokoller, meldinger).