Aksjonæravtale

En aksjonæravtale regulerer forholdet mellom eierne i et aksjeselskap utover det som følger av aksjeloven og selskapets vedtekter. Med en godt utformet avtale skaper dere tydelighet og trygghet blant aksjonærene – et solid grunnlag for selskapets fremtidige vekst og for å unngå konflikter.

I denne artikkelen går vi gjennom hva en aksjonæravtale er, hvordan den kan utformes, eksempler på hva som kan inngå, viktige punkter og hva du bør være oppmerksom på.

Selv om man kan benytte en mal, anbefaler vi alltid å bruke en jurist slik at avtalen blir helt korrekt.

Få hjelp med spørsmål om aksjonæravtaler




    Slik fungerer Finnadvokaterne.no

    1. Fyll ut skjemaet og fortell hva du trenger hjelp med.
    2. Finnadvokaterne.no finner en ekspert som passer saken din best. Tjenesten er helt kostnadsfri!
    3. Et passende firma kontakter deg, som regel innen 24 timer på hverdager.

    Hva er en aksjonæravtale?

    Aksjonæravtaler finnes for å regulere rettigheter og plikter mellom aksjonærene i et aksjeselskap. Det er en juridisk bindende avtale som alle aksjonærene signerer. Avtalen er en intern ordning og skal ikke registreres hos Brønnøysundregistrene.

    En aksjonæravtale er en form for eieravtale som benyttes spesifikt for aksjeselskaper (AS). For andre selskapsformer benyttes andre betegnelser, eksempelvis selskapsavtale i ansvarlig selskap (ANS/DA). Mange av punktene vil likevel kunne være aktuelle uavhengig av selskapsform.

    Hvorfor skrive en aksjonæravtale?

    Formålet er å sikre at aksjonærene kan bli enige om forhold som ikke er regulert direkte i aksjeloven eller selskapets vedtekter.

    Avtalen skal angi hvordan selskapet og eierne skal opptre i ulike situasjoner. Den skaper forutsigbarhet og reduserer risikoen for misforståelser, uenighet og tvister.

    En aksjonæravtale er derfor nyttig både for den enkelte aksjonær og for selskapet som helhet. Vi anbefaler alltid å ha en slik avtale dersom dere er minst to aksjonærer i selskapet.

    Vedtekter og aksjonæravtaler utgjør begge regelsett i selskapet. Det er likevel vesentlige forskjeller:

    • Vedtekter: Et lovpålagt dokument. Det er offentlig tilgjengelig og gjelder både for eksisterende og fremtidige aksjonærer.
    • Aksjonæravtale: En avtale som det er opp til aksjonærene å inngå. Den er ikke offentlig, og inneholder ofte bestemmelser som er underlagt konfidensialitet.

    Selv om visse bestemmelser – for eksempel forkjøpsrett eller samtykkekrav – kan tas inn i vedtektene, velger mange å regulere dette i aksjonæravtalen i stedet. Da kan avtalen være mer detaljert og omfatte forhold man ikke ønsker skal være offentlig kjent.

    En annen fordel er at en aksjonæravtale er enklere å endre. Det kreves kun enighet blant partene i avtalen. For å endre vedtektene må man holde generalforsamling og melde endringen til Foretaksregisteret.

    Dersom vedtektene og aksjonæravtalen mot formodning ikke stemmer overens, kan vedtektene i praksis få forrang. Derfor bør de holdes mest mulig synkroniserte.

    Eksempler på hva en aksjonæravtale kan regulere

    Her er noen punkter som ofte tas med i en aksjonæravtale, og som kan fungere som en sjekkliste. Hvilke deler dere velger å inkludere, er helt opp til aksjonærene.

    1. Parter i avtalen

    Definer hvem som er parter i avtalen – dette kan være privatpersoner eller selskaper.

    2. Selskapets virksomhet, formål og styring

    Avtalen kan angi selskapets virksomhet og retningslinjer for styring, herunder hvordan styret skal settes sammen.

    3. Overdragelse av aksjer

    En sentral del av avtalen gjelder regler for kjøp og salg av aksjer:

    Eksisterende aksjonærer skal tilbys aksjer før de selges til eksterne.

    Minoritetsaksjonærer kan bli pålagt å selge sine aksjer dersom en majoritet velger å selge.

    Gir minoritetsaksjonærer rett (men ikke plikt) til å selge på samme vilkår dersom en majoritet selger.

    Kan kreves fra styret eller generalforsamlingen før aksjer kan selges eller gis bort.

    4. Finansiering

    Avtalen kan angi hvordan selskapet skal finansieres, for eksempel lån, emisjoner eller tilførsel av egenkapital.

    5. Konkurranseforbud

    Avtalen kan inneholde bestemmelser om at aksjonærene ikke kan drive konkurrerende virksomhet mens de er eiere, og eventuelt i en periode etter uttreden.

    6. Kontraktsbrudd

    En avtale kan ha sanksjoner dersom en aksjonær bryter avtalen, eksempelvis erstatningsplikt eller plikt til å overdra sine aksjer.

    7. Dødsfall og samlivsbrudd

    Avtalen kan regulere hva som skjer med aksjene dersom en aksjonær dør eller går gjennom skilsmisse, slik at uønskede arvinger eller ektefeller ikke blir aksjonærer.

    8. Insolvens

    Det kan avtales at de øvrige aksjonærene har rett til å kjøpe aksjene dersom en av eierne går konkurs.

    9. Nyemissioner

    Aksjonæravtalen kan regulere hvordan nye emisjoner skal håndteres, og gi eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til å tegne aksjer for å unngå utvanning.

    10. Verdsettelse av aksjer

    Det kan fastsettes prinsipper for hvordan aksjene skal verdsettes ved tvist eller dersom en aksjonær må tre ut.

    11. Avtalens varighet og oppsigelse

    Det kan bestemmes hvor lenge avtalen skal gjelde, om den fornyes automatisk og hvordan den kan sies opp.

    12. Anslutningsavtale

    Det kan reguleres hvordan nye aksjonærer skal tre inn i avtalen, ofte ved å signere en tilslutningserklæring.

    Mal eller jurist?

    Det finnes mange maler for aksjonæravtaler, både gratis og mot betaling. Men fordi hvert selskap er unikt og det kan være store verdier på spill, anbefales det sterkt å benytte en jurist. Da får dere en avtale som er tilpasset selskapets behov og som tar høyde for juridiske fallgruver.