Forkjøpsrett & forkjøpsrettsklausul
En forkjøpsrettsbestemmelse, ofte kalt forkjøpsrett, innebærer at aksjonærene i et selskap har rett til å løse inn aksjer etter at de er overdratt til noen som ikke allerede er aksjonær.
Spørsmålet om hva som faktisk gjelder oppstår ofte i forbindelse med skilsmisse og skifte, eller ved dødsfall og arv. Men det kan også dreie seg om en helt vanlig overdragelse mellom en selger og en kjøper.
Her forklarer vi hvordan forkjøpsrett fungerer, når og hvorfor det kan være viktig, og hva du bør være oppmerksom på.
Få hjelp med spørsmål om forkjøpsrett
Slik fungerer Finnadvokaterne.no
- Fyll ut skjemaet og fortell hva du trenger hjelp med.
- Finnadvokaterne.no finner en ekspert som passer saken din best. Tjenesten er helt kostnadsfri!
- Et passende firma kontakter deg, som regel innen 24 timer på hverdager.
Hva er forkjøpsrett?
Forkjøpsrett innebærer at eksisterende aksjonærer i et aksjeselskap har rett til å kjøpe tilbake aksjer som allerede er overdratt til en utenforstående. Dette gjelder uavhengig av hvordan aksjene er overdratt, for eksempel ved arv, gave, skifte eller salg.
Men gjelder det ikke at hvem som helst kan eie og kjøpe aksjer i Norge? Jo, etter Aksjeloven (asl.) § 4-15 kan aksjer i utgangspunktet fritt erverves og eies. Men samme bestemmelse åpner for at det i selskapets vedtekter kan fastsettes forkjøpsrett.
For at forkjøpsrett skal gjelde, må det altså være tatt inn en forkjøpsrettsklausul i vedtektene. Det hender også at slike bestemmelser finnes i en aksjonæravtale, men som vi forklarer lenger ned, gir ikke det samme rettsvirkning.
Hvorfor bruker man forkjøpsrett?
Formålet med forkjøpsrett er å skape trygghet for aksjonærene i selskapet, slik at aksjene ikke kan overdras fritt til utenforstående.
For eksempel, dersom en aksjonær skilles eller dør, kan man hindre at den tidligere ektefellen eller arvingene blir aksjonærer. Dermed unngår man at utenforstående får mulighet til å påvirke selskapet gjennom stemmerett.
Når kan forkjøpsrett anvendes?
Forkjøpsrett utløses alltid etter at en overdragelse har funnet sted, når aksjene allerede har fått ny eier. Dette skjer ofte i forbindelse med arv eller skifte.
Forkjøpsretten gjelder også dersom en aksjonær selger sine aksjer til noen som ikke allerede er aksjonær i selskapet. Eller om noen får aksjer i gave. Grunnen til overdragelsen er uten betydning.
Den som overtar aksjene, har plikt til å melde dette til selskapets styre. Dette gjelder uansett om den nye eieren er en juridisk eller fysisk person. Også dødsbo omfattes.
Eksisterende aksjonærer har deretter rett til å kjøpe tilbake aksjene på de vilkår som er fastsatt i vedtektene.
Om den nye eieren ikke kjenner til forkjøpsrettsbestemmelsen, spiller ingen rolle. Det er det som står i vedtektene som gjelder.
Forkjøpsrett i vedtektene eller aksjonæravtalen?
Et vanlig spørsmål er om man bør ha en forkjøpsrettsklausul i vedtektene eller i en aksjonæravtale.
Her er det viktig å være tydelig: Kun vedtektene kan sikre at aksjonærene har rett til å kjøpe tilbake aksjer gjennom forkjøpsrett.
Årsaken er at vedtektene gjelder for alle aksjonærer. En aksjonæravtale gjelder kun for de parter som har undertegnet den.
Dersom aksjer overdras til en utenforstående, for eksempel ved arv, og arvingen ikke har signert avtalen, vil forkjøpsretten ikke gjelde – med mindre den også er nedfelt i vedtektene.
Det er altså mulig å ha forkjøpsrett både i vedtektene og i en aksjonæravtale, men det vanligste er at man har det i vedtektene.
Tips: Sørg for at vedtekter og aksjonæravtale er i harmoni. Hvis det er forskjeller, er det vedtektene som har forrang.
Forkjøpsrett kan føre til uønskede beslutninger
Ettersom forkjøpsrett først kan gjøres gjeldende etter at aksjer har byttet eier, kan det oppstå en periode hvor disse aksjene står uten stemmerett.
Anta at du selger dine aksjer til en utenforstående. Da mister du samtidig din stemmerett i selskapet. Den nye eieren får på sin side ikke stemmerett før denne er innført i aksjeeierboken, og dette kan først skje når de øvrige aksjonærene har fått mulighet til å utøve forkjøpsretten.
Hva betyr dette? Avhengig av hvor stor andel aksjene utgjør, kan dette innebære en midlertidig endring i eierbalansen. Aksjonærer som ellers er minoritet kan midlertidig få flertall og dermed presse gjennom beslutninger som kanskje ikke er ønskelige for selskapet.
Forkjøpsrett eller andre begrensninger?
Begrepet forkjøpsrett er nært beslektet med andre mekanismer i aksjeloven, men er ikke det samme:
- Forkjøpsrett: Aksjonærer eller andre har rett til å løse inn aksjer som allerede er overdratt til ny eier.
- Samtykkekrav (asl. § 4-15): Selskapet kan bestemme at styret må godkjenne alle eller visse overdragelser.
Forkjøpsrett forveksles ofte med forhåndsavtalt kjøpsrett. Den viktige forskjellen er at forkjøpsrett utøves etter at overdragelsen har skjedd, mens en kjøpsrett eller samtykkekrav regulerer prosessen før overdragelsen.
Få hjelp av en jurist til å utforme forkjøpsrett
Aksjeloven angir hva en forkjøpsrettsbestemmelse i vedtektene skal eller kan inneholde.
Vi anbefaler at du rådfører deg med en selskapsjurist for å utforme en forkjøpsrettsklausul som både er juridisk korrekt og gir ønsket beskyttelse.
En jurist kan også klargjøre hvilke alternativer du har dersom du har kjøpt eller fått aksjer, men eksisterende eiere hevder at forkjøpsrett gjelder.